Research

Reuters rapport

Vi startet prosessen med å lese Reuters rapport «How Young People Consume News and The Implications For Mainstream Media». Våre funn i denne rapporten viste at unge som oftest bruker telefonen når de leser nyheter, samt at de ønsker å bli eksponert for nyheter. Voksne derimot, oppsøker gjerne nyheter selv, via fysiske aviser og lignende.

Kvalitativ datainnsamling

Vi utførte 7 dybdeintervjuer av målgruppen, for å kunne kartlegge deres nyhetsvaner, og identifisere hvorfor Aftenposten ikke nådde ut til målgruppen. Informantene bestod av både kvinner og menn i alderen 19-25 år, oppvokst på forskjellige steder i landet, og med ulike studieretninger. Intervjuene tok omtrentlig 10-15 minutter, og inkluderte spørsmål som kartla deres nyhetesvaner, perspektiver på nyhetsbyråer, og deres tanker om dagens nyhetsbilde. Hovedformålet var så klart å finne ut om de i det hele tatt leste Aftenposten, og hvis ikke - hva var grunnen til det?

Når det gjelder målgruppens opplevelse av Aftenposten, så viste funnene altså at 60% ikke var aktive lesere av Aftenposten, og at ingen av informantene var villig til å betale for nyheter. Med tanke på at Aftenposten er en abonnementsbasert plattform, så anså vi dette som en viktig utfordring som vi ønsket å løse.

Vi fikk også innsikt i målgruppens opplevelse av nyhetsmarkedet generelt. Noe vi fant veldig interessant med tanke på den videre prosessen.

Ekspertinnsikt

Etter innsikten fra intervjuene begynte vi å få en viss anelse om hva vi ønsket å utvikle, men det var imidlertid en faktor vi fant utfordrende å løse. Nemlig det å få målgruppen til å betale for et abonnement. Ingen av informantene var villige til å betale for nyheter, men med tanke på at Aftenposten driver abonnementsbasert, så måtte vi klare å løse denne utfordringen. For å få en bedre forståelse for hvordan vi skulle løse dette, så følte vi behovet for å søke mer kunnskap hos eksperter. Vi valgte derfor å delta på et foredrag i regi av IxDA som omhandlet atferdspsykologi i design. En av foreleserne var Irmelin Bergh som har en ph.d i psykologi. Under foredraget lærte vi blant annet at vi måtte tenke på målgruppens indre motivasjon til å bruke en tjeneste ved design av et produkt. Vi fikk også tid til et kort intervju med Irmelin Bergh, der vi målet vårt var å få ekspertråd konkret til denne oppgaven. Hun rådet oss til å tenke på hvilke omgivelser som kunne ligge tilrette for at målgruppen skulle lese Aftenposten. Hun ga oss et konkret tips som gikk ut på at foreldrene til målgruppen kunne bidra ved å betale for abonnementet på vegne av sine barn. Videre fortalte hun at alle mennesker blir påvirket av konformitet, altså at mennesker har en tendens til å ha «flokkdyr»-mentalitet. Vi valgte derfor å ta med oss det sosiale aspektet videre i arbeidet vårt. Hun rådet oss også til å tenke på hvordan vi skulle fått et innpass hos målgruppen. Kanskje Aftenposten bør treffe målgruppen der de tilbringer tiden sin, som for eksempel i sosiale medier?

Kvantitativ datainnsamling

Etter intervjuet med Irmelin Bergh så vi oss rett og slett nødt til å finne ut om foreldre med barn i målgruppen, faktisk var villige til å betale et abonnement på vegne av sine barn. Vi valgte derfor å utarbeide en spørreundersøkelse, og dette var funnene vi hadde.

Resultatene viste altså at over halvparten av foreldrene faktisk var villig til å betale på vegne av sine barn, noe som kom litt overraskende på oss med tanke på at målgruppen per definisjon er voksne. Det at noen også var villig til å betale opptil 200 kr i måneden for en slik tjeneste anså vi som et meget interessant funn. Majoriteten av foreldrene mente også at det burde være et større fokus på en mer ungdommelig tilnærming, for å øke engasjement blant målgruppen.

Analyse av Aftenpostens Si;D

Aftenposten Si;D er en debattside for ungdom mellom 13 og 21 år, så vi anså det som viktig å analysere ulike leserinnlegg fra den plattformen før vi utviklet konseptet. Da vi kom til kommentarfeltene på enkelte innlegg så oppdaget vi at voksne mennesker hadde kommentert i en svært negativ tone. Vi stusset over hvorfor voksne mennesker valgte å gjøre dette istedenfor å støtte ungdommenes samfunnsengasjement. Som voksen deler man selvfølgelig ikke alltid de samme synspunktene som unge, men det gir jo likevel ikke voksne rett til å bagatellisere ungdommenes synspunkter og følelser.

Personas

Personas - Aftenposten

For å få en dypere innsikt i hvorfor Aftenposten ikke appellerte til målgruppen, så ønsket vi at informantene skulle se for seg at Aftenposten var en person, og beskrive hvordan de ville oppfattet den personen.

Dette gjorde at vi fikk et ganske klart bilde av hva målgruppen synes om Aftenposten. Vi anså dette som et viktig funn for videre å kunne utarbeide et produkt som traff målgruppen bedre.